eiger%c3%b8y fyr

Naturen i Dalane

Dalane lar seg vanskelig beskrive i korte ordelag. Førsteinntrykket vil nok for mange være bratt fjell og trange daler, eller et småkupert bergknauslandskap med treløse lyngheier og snaue bergknauser – men Dalane er langt mer enn som så ...

Dalane bærer sitt navn med rette, for berg og daler setter sitt spesielle preg på hele regionen. Med utgangspunkt i terrengformer kan en grovt skille regionene i nord og sør, noe som skyldes geologiske forhold. De nordlige delene består hovedsakelig av granitt og gneis som sprekker opp i lange parallelle soner. Etter millioner av år har isbreer og elver formet sprekkene til dype og bratte dalfører, slik som Gyadalen, Ørsdalen og Austrumdal.

De sørlig og lavereliggende strøkene, sør for E39, består hovedsakelig av den næringsfattige og sjeldne dypbergarten anortositt. Anortositt ble dannet mer enn 20 km under jordoverflaten for 1 milliard år siden. Denne bergarten sprekker opp på en karakteristisk måte som gir et småkupert berg og dal landskap. Med unntak av et par andre steder i verden må en ellers til månen for å finne større forekomster av denne bergarten.

Dalane er generelt fattig på løsmasser. Isbreer og elver har transportert og avsatt sand, grus ol. i svært ulike mengder. I store områder ligger derfor grunnfjell, bergsprekker, smådaler, flyttblokker og ur blottlagt, mens i andre områder ligger løsmassene tykkere og gir gode forhold for jordbruk.

Det kuperte og steinrike landskapet gir grunnlag for uttallige vann og vassdrag. I hele regionen er drøyt 4.500 vann som til sammen dekker et areal på ca 195 km2. Kombinasjonen av næringsfattige bergarter og mangel på løsmasser har ført til at effekten av sur nedbør har blitt stor. Svært mange vann har derfor fått så lav pH at fisken ikke lenger overlever uten tilførsel av kalk.

Dalanekysten ligger lang og naken ut mot Nordsjøen, herjet av uvær og kraftig sjø gjennom årtusener. Strandlinjen veksler mellom skurte svaberg og oppsprukne klipper. Den mest markerte klippekysten finnes i Sokndal. Bratte og oppsprukne klipper som grenser til et svært kupert berglandskap gir et opplevelsesrikt landskapsbilde. Det kan imidlertid være et krevende turterreng om en ikke følger i gamle stier og tråkk. Går en nordover mot Egersund blir klippene gradvis lavere og ender opp i glattskurte berg. Langs denne barske kyststripen er det også lune viker, rolige sund, små sandstrender og korte fjorder. Åna, Jøssingfjord, Rekefjord og Nordfjord er de mest markerte fjordene, mens det lengste sundet ligger mellom Eigerøya og fastland.

Kysten har et rikt fugleliv. Her finnes typiske kystfugler som måker, terner, skarver, gråhegre, andefulger og vadere. Under fugletrekket høst og vår observeres et stort antall spennende arter på fuglestasjonen ved Eigerøy fyr. Ved kysten kan en også være heldig å få øye på hubro. I de senere årene har også havørna blitt et vanligere syn.

Den som legger turen til Dalane kan ikke unngå å støte borti regionens karakteristiske lyngheier. Dannelsen av lyngheiene begynte allerede da menneskene ble bofaste og fikk behov for beitemark, dyrkingsarealer og brensel for mer enn 3000 år siden. Siden den gang har de blitt opprettholdt ved systematisk brenning, beiting og slått. Lyngheiene har i dag liten verdi som beitemarker og det er derfor få som holder fast ved den tungvinte og tidkrevende driftsformen.

Lyngheiene er artsfattige på både dyre- og planteliv. Som turgåer vil du nok først og fremst stifte bekjentskap med orrfugl, lerker, steinskvett og hare, men ettersom skogen har bredt seg utover er både rådyr, elg, hjort og bever blitt vanlige innslag. Det er heller ikke uvanlig å se den majestetiske kongeørna seile over de åpne heiene på jakt etter et bytte.

Skog og skogsdrift er nok ikke det første en forbinder med Dalane, men skogsarealene blir større for hvert år. I mangel på ved ble det tidligere skåret torv som ble tørket og brukt som brensel – i dag er Dalane i ferd med å vokse over av bjørkeskog som stadig brer seg utover brakklagte lyngmarker. Eikeskogen finnes spredt over det meste i lavlandet, men er vanligst i de sørligste delene. I mange sørvendte skråninger vokser små bestand av gammel edellauvskog. Noen av disse er vernet som lauvskogsreservat, slik som Målsjuvet. Naturlig drivverdig barskog har tradisjonelt vært å finne i østre deler av Lund og deler av Bjerkreim. Hvert år nyplantes imidlertid store heiområder med barskog og felt med hogstmoden planteskog står spredt rundt om i Dalane. Det har særlig blitt satset på lerk.

Det naturlige skogsmiljøet gir rom for et stort artsmangfold. Som turgåer vil nok fuglelivet stå i en særstilling. Revirhevdene og makesøkende fugler fyller vårskogen med eksotiske sang, mens spettene trommer for å imponere en make. Sene kveldstimer kan du også høre kattugla.

I Dalane kan en ikke bestige noe fjellplatå som kan følges milevidt innover, for fjellheimen er langt fra sammenhengende. Den består av smale rygger som ofte har bratte fjellsider. De kan følges i lengderetningen, men må ofte krysses på lengre turer. Like fullt er disse, i all sin særegenhet, en fascinerende del av turlivet i Dalane. De høyeste fjelltoppene er Vinjakula (907 m o.h.) og Store Skykula (906 m o.h.).

All tekst fra Dalane Friluftsråd.
Bildet er tatt av Richard Larssen
egersund sentrumsforening-footer-logo2
instagram
facebook

Egersund Sentrumsforening

Kontakt:
Mobil: 474 69 666
leder@egersund-sentrumsforening.no
Adresse:
Strandgaten 49
4370 Egersund
kart
instagram
twitter
facebook

Egersund Sentrumsforening

Kontakt:
Mobil: 474 69 666
leder@egersund-sentrumsforening.no
Adresse:
Strandgaten 49
4370 Egersund